Slik regner vi

Her forklarer vi hvordan bilmodellene får karakter, hvor tallene kommer fra, og hva de ikke kan si noe om.

EU-kontroller
1,8 millioner
Kontrollår
2024 og 2025
Bilmodeller
219

Oppdatert 25. oktober 2026

Karakteren på 30 sekunder

Vi sammenligner hver bilmodell, eller hver generasjon av den, med biler som ligner. Det betyr biler i samme størrelsesklasse, registrert samme år, med omtrent like mange kilometer, og kontrollert samme år. Varebiler og pickuper sammenlignes bare med hverandre.

Så teller vi hvor mange som ikke ble godkjent (strøk) på EU-kontrollen, og sammenligner med hvor mange vi kunne forvente. Slik blir en gammel bil med mange kilometer ikke straffet for alderen.

  1. A: Mye bedre enn snittetMinst 30 % bedre enn snittet. Det betyr at minst 30 % færre strøk enn blant lignende biler.
  2. B: Bedre enn snittet10–30 % bedre enn snittet.
  3. C: Som snittetOmtrent like mange, innenfor 10 % i begge retninger.
  4. D: Dårligere enn snittet10–30 % dårligere enn snittet.
  5. E: Mye dårligere enn snittetMinst 30 % dårligere enn snittet.

En modell får karakter når den har minst 100 kontroller. Med færre enn 300 merker vi karakteren som usikker, fordi tilfeldigheter da kan flytte den ett trinn. Vi viser alltid hvor mange kontroller karakteren bygger på. På listene over de mest pålitelige får en bil plassnummer først når den har minst 500 kontroller. Biler med færre står med karakter, men uten plass.

Hva betyr 1-, 2- og 3-feil på EU-kontrollen?

Kontrolløren gir hver feil en grad. Det er gradene på kontrollrapporten selgeren kan vise deg:

  • 1-feil: mindre feil. Den skal rettes, men bilen blir godkjent uten ny kontroll.
  • 2-feil: feil som må rettes. Bilen blir ikke godkjent før den har vært til ny kontroll (etterkontroll).
  • 3-feil: farlig feil. Bilen får bruksforbud og kan ikke kjøres før feilen er rettet.

Karakteren og «Dette får oftest anmerkning» teller bare 2- og 3-feil, altså det som gjør at bilen ikke blir godkjent.

Hva karakteren ikke sier

  • EU-kontrollen sjekker sikkerhet og miljø, som bremser, lys, hjuloppheng og rust. Den sier lite om motor og girkasse, og den måler ikke hvor mye batteriet har igjen av kapasiteten.
  • Karakteren gjelder biler som den du ser på, ikke akkurat den bilen. En godt stelt bil kan være bedre enn snittet for modellen, og omvendt.
  • Vedlikehold, kjøring og hvor bilen har stått, betyr mye.
  • Karakteren er ingen garanti for kvalitet. Se alltid på bilen og papirene selv.
  • Karakteren er regnet ut fra tall, ikke meninger. Ingen kan betale for å endre den.

Hvor tallene kommer fra

Tallene kommer fra Statens vegvesens åpne data om alle EU-kontroller (periodisk kjøretøykontroll). Dataene er delt under lisensen CC BY 4.0. Statens vegvesen har ikke godkjent eller anbefalt våre vurderinger.

Hvilke kontroller som teller

  • Vanlige EU-kontroller av personbiler og varebiler som ble registrert første gang i 2010 eller senere.
  • Ikke etterkontroller, altså når bilen kommer tilbake etter å ha fått rettet feil.
  • Ikke drosjer og andre biler som skal på kontroll hvert år (25 621 kontroller tatt ut).
  • Ikke kontroller med åpenbart feil kilometerstand, som 0 km på en bil som er fem år eller mer (682 kontroller tatt ut).
  • Biler som er importert brukt, er med. De er en vanlig del av bruktbilmarkedet.

En ny bil skal på sin første EU-kontroll når den er fire år. De nyeste bilene har derfor ingen karakter ennå. Vi oppdaterer tallene hvert år i januar, når Statens vegvesen har lagt ut tallene for året før.

Sammenligningen, litt mer detaljertKlasser, sedaner, varebiler, karosseri og minstekrav

Personbilene sammenlignes innen tre størrelsesklasser: SUV, små- og kompaktbiler og mellomklasse. Alle bilene i en klasse sammenlignes med hverandre, uansett drivstoff. En elbil sammenlignes altså med alle bilene i klassen, ikke bare med andre elbiler.

Det er for få sedaner (BMW i4, Hyundai Ioniq 6, Polestar 2, Porsche Taycan, Tesla Model 3 og Tesla Model S) til en egen sammenligning. De sammenlignes derfor med mellomklassen, men teller ikke med i snittet for den. Slik påvirker de ikke karakterene til mellomklassebilene.

Varebiler og pickuper har egne klasser: små varebiler, store varebiler og pickuper. Vi tar bare med bilene som er registrert som varebil, og de sammenlignes bare med hverandre, aldri med personbiler. Mange varebiler brukes i arbeid og kjører mer, og Vegvesenets data sier ikke om bilen eies av en privatperson eller en bedrift. De har egne lister, og er ikke med i listen over alle personbiler, rangeringen av merker eller tallene i guidene.

Karosseri (SUV, stasjonsvogn, sedan og så videre, slik Finn.no deler inn) bruker vi bare til å filtrere listene. Det påvirker ikke sammenligningen.

Kilometerstanden er delt i grupper på 50 000 km. For hver gruppe av lignende biler (samme kontrollår, registreringsår og kilometergruppe) må det finnes minst 100 kontroller av andre biler i klassen. I tillegg må minst halvparten av modellens egne kontroller ha noe å sammenlignes med. Ellers gir vi ingen karakter.

Karakteren per årgang og per drivstoff regnes ut på samme måte, bare med færre kontroller.

EU-kontrolldataene sier ikke hvilken generasjon bilen er. Vi anslår den ut fra registreringsåret. Når to generasjoner ble registrert samme år, kan vi utelate det året. Det står forklart på siden for hver modell.

Kontrollpunktene og sjekklisten

EU-kontrollen går gjennom en lang liste med punkter, fra bremseskiver til kuleledd og lys. Vi ser på de 41 vanligste punktene i Statens vegvesens kontrollinstruks.

For hvert punkt teller vi hvor stor andel av kontrollene som fikk en feil som må rettes (2- eller 3-feil). Det sammenligner vi med lignende biler, på samme måte som karakteren. «Oftere enn snittet» betyr at minst 1 % av kontrollene har feil på punktet, og at det skjer minst 30 % oftere enn for lignende biler.

Navnene på punktene og rådene i sjekklisten har vi skrevet selv, med våre egne ord.

Versjoner, kjente problemer og artikler

Versjoner

For biler fra 2019 henter vi versjonene og hvor mange av hver som er solgt i Norge, fra EUs register over nye biler (CO2-dataene fra EUs miljøbyrå, EEA). Andre tall har en kildelenke ved hver versjon. Tall vi ikke har funnet, vises som «–».

Kjente problemer

Vi tar bare med problemer der vi har åpnet og sjekket kilden selv. Kildene er for eksempel tilbakekallinger, produsentene selv, tester og fagpresse. Vi viser høyst fire per generasjon, og de påvirker aldri karakteren.

I media

Vi lenker til norske artikler om modellen, med en kort setning med våre egne ord om hva artikkelen sier. Heller ikke artiklene påvirker karakteren.

Logoer

Merkelogoene er fra Wikimedia Commons (Peugeot fra Simple Icons). Vi bruker dem bare for å vise hvilket merke en bil er. Varemerkene tilhører bilprodusentene, og Biljakt har ingen tilknytning til dem.

Sjekk en bil